Natalie Seifert Eliassen

Foto: SEANSE, Kristian G. Selon

Lyd og tekstil installasjonen "Kvinnen som bor der
tiden tar slutt - Kunstinstallasjon"

Installasjonen springer ut fra scenografien, kostymene og lyden i forestillingen "Kvinnen som bor der tiden tar
slutt". Installasjonen skal vises i gallerirom, visningsteder og utendørs, blant annet i Vestmarka
skogen gjennom Vandrestaven utstillingspunkt. Enkelte dager i løpet av en en lengre
utstillingsperiode, kan installasjonen bli aktivert ved at forestillingen/performancen blir spilt i installsjonen.

Nyutdannet billedkunstner Natalie S. Eliassen er ansvarlig for denne utstillingsdelen av det
tverfaglige prosjektet. Elise Ausdal er prosjektleder og koreograf/dramaturg for hele prosjektet.
Sunniva Sætereng er lydteknikker og Marie Satyami Vik er hoved stemmen. Vi skal også intervjue
80 åringer i forbindelse med arbeidsvisniger av forestillingen. Alle fire kunstnere i prosjektet bidrar
til lydene. Natalie står for sying av tekstilinstallasjonen som også kan brukes som kostymer og
scenografi.

Tekstilrøttene vil komme ut fra rynke-kappen som ser ut som en stubbe. I enden av røttene skal vi
gjemme mini høytalere og mp3-spillere med lydutrdrag fra “sanger i forestillingen” + utrdrag av
intervjuer med folk i 80 årene som snakker om aldring. Publikum får holde i røttene, som om det
var et telefonrør de lyttet til.

Kunstnerisk målsetting:

Å la seg fascinere av aldringens tegn, og muliggjøre en åpen samtale om
rynker, grått hår og andre aldringstegn uten tabu og skam, og legge til rette for et mer fortrolig og
åpent forhold til hva tiden og levd liv gjør med menneskekroppen.

Kostyme og scenografi:
Hovedutøveren er kledd i en kappe laget av tekstil som er rynket, og snirklet i små og store folder.
Fra kappen henger det 10 rynkerøtter, i ulike former og størrelser. Ytterst i de lange røttene er det
gjemt høytalere med forskjellige lyd-utklipp fra forestillingen, men også utsnitt av intervjuer med 80
åringer (som ikke er med i forestillingene). I installasjonen vill kappen ligge over en stubbe. Noen
av røttene vil stikke opp fra gulvet på høyde med ører, slik at folk lettere kan lytte til tekstilrøttene.

Kostymet til DEN ELDRE KROPPEN er laget av tekstil i ulike farger, som er rynket og snirklet.
Ytterst har hun på en rotinspirert kappe som består av rynket stoff i mange farger og materialer.
Under kappen, har utøveren på en sølvgrå blondekåpe, som spiller på det lange grå håret og
gråstein med kråkesølv. Det innerste laget består av en rynkete brun topp og en rosa tights, som
også lar litt hud komme til syne. Rynkene i kåpen tar utgangspunkt i røtter, rynker i hud og rynkete
sopper.
Med den samme rynke- og foldeteknikken er det røtter, forgreininger og stubber som ligger utover
gulvet, og dette danner scenografien. På slutten av forestillingen koples utøverens kostyme-røtter
og scenografi-røttene fysisk sammen og blir én enhet.

Lys: (utendørs blir det kun naturlig lys)
Installasjoen skal lyssettes med et teaterlys som er programert til å skifte farger. En enkel lysrigg
fremhever stemning i scenografien og kostymet. Lyset får fram skygger, konturer, skinn og glitter i
de ulike materialene.

Musikalsk:

Pust og eldre stemmer, piano og sjaman-tromme er viktige elementer. Sammen med
disse finnes også innspilte lyder, som blir levende utøvd av musiker og tekniker under
forestillingen. Det er opptak av pust, stemmekor og organiske knirkelyder fra stemmer og gamle
trær.

Det visuelle landskapet:
Tanken bak utformingen av scenerommet er aldringsprosessen i menneskekroppen, og hvordan
mennesket er en del av naturens sykluser. Trærne og grunnen de står på er blant det eldste vi har
blant oss. Trærnes røtter, blir lengre og mer snirklete. Bladene forandrer farge og faller av. På
bakken vokser det all slags fungus og noen ting råtner, og i det lange løp blir alt gang på gang til
noe annet.

Tematikk
Hovedtematikken er: et positivt syn på aldring, naturens sykluser, urkvinnen og finne tilbake til
røttene sine: forfedre / slekt / et sted / naturen.
En installasjon og performance som tar for seg noen av de mest sanselige av aldringens tegn, hvor
tilskuerne får fortape seg i et fortryllende landskap av rynkete hud og skjørt sølvfarget hår.
Endeløse rynker vitne om forandringen vi gjennomgår av levd liv. Koreografien, teksten og lyden
leker med en idé om holisme/helhet, hvor at alt henger sammen. En intensjonen om å skape
grobunn for felleskap, forståelse, innlevelse og tilstedeværelse i det sanselige her og nå.
Skogen er full av sykluser, symbioser, aldring, bevegelse og forandring. Nedbrytning og forråtnelse
er grunnlaget for at nytt kan vokse. Menneskekroppen er også i forandring og etter hvert
nedbrytning, noe som kan føles skummelt, og trist. Det kan være svært vanskelig tema å snakke
med barna om, ettersom vi voksne også har våre følelser knyttet til temaet.
Vi ønsker å snakke om de tabubelagte rynkene, det grå håret og kroppen som eldes. Taktil kunst
kan gjøre det lettere å snakke om aldringen med en nyansert forståelse, som også rommer
facinasjon, skjønnhet, undring, nysgjerrighet glede og styrke.
Prosjektet ønsker å reflektere rundt hvordan vi kan oppleve å være i kontakt med naturen, å skape
bevissthet rundt naturvern, hvor vi med et holistisk syn inkluderer mennneskekroppen i begrepet
natur. Sammenligningen mellom den aldrende kroppen og trær, stubber, røtter og vekst en
naturlig skog, eller urskog er for å oppnå gjennkjenning, nysgjerrighet rundt både den naturlige
aldringen og den naturlige skogen. Med dette håper kunstnerne å kunne vekke bevissthet, å skape
grobunn for en lysere fremtid i menneskets relasjon til skogen og en mer nyansert holding til
hverandre og vår egen kropp.

Visningssteder/arena
Utstilling av installasjonen:
Vandrestaven, Oslo (bekreftet)
2.-7. September – Sentralen (bekreftet)
Høstutstillingen (ikke bekreftet)
Gamle Munch (ikke bekreftet)
Østlandsutstillingen (ikke bekreftet)
Nordnorsken (ikke bekreftet)
Hovedøya, Oslo (innendørs, i forhandling)

Foto: SEANSE, Kristian G. Selon

Bildene under er fra da ELDST prosjektet var på Seanse residency i Volda i uke 24, i 2024. ELDST skal bli en musikkteater forestilling/ performance for barn i første til tredjeklasse. Jeg er heldig å få jobbe med et fantastisk team: Prosjektleder, regi og koreograf er @eliseaustad @sunniva.e.s er lydtekniker og komponist @mariesatyami er utøver, sanger, danser, og forteller. Jeg lager kostymer og scenografi og rynker masse stoff som blir til røtter. Vi sammarbeider også med en til komponist: Kjetil Jerve, som ikke var med til Volda. Tusen takk til @seanseartcenter for at vi fikk komme og begynne å utvikle forestillingen hos dere, og takk til alle som ga oss tips og feedback! Gleder meg til fortsettelsen av dette prosjektet. 😊
Foto: SEANSE, Kristian G. Selon

Foto: SEANSE, Kristian G. Selon

ELDST performance (work in progress 2023-25)

Choreographer and project leader: Elise Austad

Main performer /singer: Marie Satyami Vik

Composer and live musician: Kjetil Jerve and Sunniva Sætereng

Visua Artist, costume and scenography: Natalie Seifert Eliassen

See more: https://www.eliseaustad.com/current-projects

Dressrehersal: 6. September 10.00 and 12.30 2024 at Trikkehallen, Oslo

In spring 2025, outdoor performance versions will be played near Lutvann in Østmarka, Oslo, through Vandrestaven.

The work is about ageing, and how we view the elderly in our society.

The performance, which contains hyper sensuous tableaus, wrinkly textile sculptures, live music and soundscapes, can be categorized as contemporary theatre or performance art.

The performance is suitable for everyone from 6+ years old and is mainly directed towards children 6-10 and seniors.